Skreddersøm – viktige strategier for ungdom og nøkkelpersonell på boligmarkedet

Boliger til metformin weight loss pcos ungdom og nøkkelpersonell!

Av Lisbeth metformin hcl 500 mg side effects Hammer Krog og Ole Kristian Udnes, Høyres ordfører- og varaordførerkandidat i Bærum

appartmentBudstikka har fortjenstfullt satt fokus på bygging av rimelige boliger til ungdom og nøkkelpersonell som et tema foran kommende kommunevalg. Også andre debattanter har gitt verdifulle innspill i så måte, bl.a. fra lokalbankene.

Høyre har både lokalt og sentralt arbeidet målbevisst med disse problemstillingene. I Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 vedtok kommunestyret følgende: ”Bærum kommune skal se på mulighetene for å skaffe boliger til kommunalt nøkkelpersonale.”

Utbyggingsavtalen mellom Bærum kommune og Fornebu Utvikling inneholder krav om en sosial boligprofil med rimelige utleieboliger på Fornebu. For Hundsund-området gjelder en egen avtale om det samme. Gjennom salg av 800 boligenheter i regi av Fornebu Utvikling skal det frigjøres verdier, hvorav en del tilfaller kommunen til realisering av den sosiale boligprofil. Disse betydelige verdiene vil kommunen benytte til å sikre rimelig utleie til unge mennesker i etableringsfasen, lavtlønnet nøkkelpersonale både innen offentlig og privat sektor, og andre målgrupper. Rådmannen vil i nær fremtid legge frem en sak om den praktiske gjennomføringen av dette sosiale boligopplegget.

Bærum kommune samarbeider også nært med Stiftelsen Utleieboliger. Dette er en selvstendig stiftelse, opprettet av Bærum kommune, nettopp med formål å skaffe boliger for tidsbegrenset utleie (inntil 3 år) uten innskudd og lån. Stiftelsen har gjennom flere år realisert rimelige utleieboliger, senest gjennom ferdigstillelse av et nytt prosjekt på Rykkinn/Bryn. Vi ser stiftelsens arbeid som et godt instrument også i fremtiden, og støtter deres arbeid med å realisere nye slike prosjekter i tiden som kommer.

Bærum kommune har maktet å utnytte Husbankens låneordninger langt bedre enn tidligere. I kommunebudsjettet for 2011 foreslo Høyre å øke lånerammen i Husbanken til 130 mill. kroner, en økning på 50 millioner i forhold til 2010. Pengene brukes til videre utlån til boligformål. Dette vil gi flere mennesker muligheter til rimelig finansiering av egen bolig gjennom det kommunale startlånet. Siden oppstarten i 2003 har 700 personer fra Bærum lånt 605 millioner kroner gjennom denne ordningen. I 2010 var det 90 personer som fikk innvilget lån, og lånerammen i år er altså betydelig høyere.

Vi mener også at kommunen bør vurdere å bygge et “hybelbygg” for nøkkelpersonell i kommunen. Kommunen har et eget eiendomsselskap – Bærum kommunale Eiendomsselskap – med en bokført egenkapital på over 200 mill. kroner. Det bør vurderes å benytte dette selskapet til å realisere et slikt bygg.

I Budstikka 22. juni oppfordret banksjef Terje Lindsten de politiske partiene til å oppdatere BSU – boligspareordningen for unge – slik at det blir mulig for ungdommen å opparbeide seg 10 % egenkapital på hva en gjennomsnittsbolig koster i Asker og Bærum. Denne oppfordringen har Høyre allerede tatt! I partiets statsbudsjettforslag for 2011 foreslo vi en årlig spareramme på 25.000 kroner, men uten noen øvre grense for samlet sparebeløp (i dag 150.000 kroner). Vi foreslo også at skattefordelen av sparingen økes fra dagens 20 % til 28 % av sparebeløpene. En borgerlig regjering fra 2013 må skjære gjennom de rødgrønnes gjerrighet på dette området!

Sats på syklende bæringer

Bærum er helt i landstoppen når det gjelder gang- og sykkelveier. Dette kunne Budstikka meddele sine lesere på St.Hansaften. Likevel er potensialet for mer bruk av sykkel stort.  Bærums nylig vedtatte sykkelstrategi gir i så måte viktige prioriteringer og føringer for fremtidig satsing.  Sykkelstrategiens hovedmål er å gjøre det tryggere og mer attraktivt å sykle. Flere syklende vil kunne gi store samfunnsmessige gevinster, både for miljø og folkehelse.

Sykkelstrategien har vært på en bred høringsrunde blant Bærums velforeninger, Natur- og friluftsrådet og Syklistenes landsforening. Et prosjekt som trekkes frem som viktig av flere er etableringen av en sykkeltrasé langs hele Griniveien. Høyre vil gi nettopp denne sykkeltraseen langs Griniveien topp prioritet i det videre arbeidet. Vi vil ikke at syklistene skal oppleve at de driver med en form for risikosport pga den relativt trange veien. I tillegg til sikkerhetsaspektet kan denne traseen bidra til å realisere planene om en sykkeltrasé som  binder sammen østre og vestre Bærum.

Høringsrunden i denne, som i mange andre saker viser at Bærums innbyggere ønsker å bidra med viktige innspill. Derfor foreslo Høyre i formannskapet å opprette en egen meldingstjeneste på nett etter modell fra ”fiks gaten min”. Å lytte til de som har skoen på og vet best hvor den trykker er alltid det beste utgangspunkt for forbedring.

Bærums plan for fremtidig sykkelveinett inkluderer traseer langs hovedferdselsårer som E18 og E16, som blant annet forventes ivaretatt gjennom kommende veiprosjekter. Dette vil kunne bidra til flere såkalte sammenhengende sykkelekspressveier mellom Asker og Oslo, noe som kan bidra til at flere bæringer velger sykkel fremfor bil til jobben. Andre høyt prioriterte prosjekter er sykkeltraseer til Sandvika og andre trafikk-knutepunkter, noe som blant annet kan styrke kundegrunnlaget for kollektivtrafikken.

Det er ikke Bærum kommune som bærer det økonomiske ansvaret for sykkelveiene langs våre hovedveier. Det ansvaret ligger hos fylket og stat. Regjeringen proklamerer stadig vekk at det er et mål å få flere nordmenn til å velge sykkel, men følger i liten grad opp de store ordene med økte bevilgninger til sykkelveier. I Soria Moria 2-erklæringen er ikke sykkelsatsing nevnt med et ord. I Bærum slutter vi oss til Syklistenes landsforenings synspunkt om at sykkelveier bør betraktes som samferdselstiltak og finansieres deretter.

Høyre har i sin alternative Kollektivplan foreslått å opprette en belønningsordning for gang og sykkeltiltak i storbyene på 50 millioner kroner i året, noe som vil kunne bidra til at flere prosjekter på Bærums prioriteringsliste kan realiseres.

 

Lisbeth Hammer Krog

Ordførerkandidat

Bærum Høyre


Morten Skauge

Kandidat til kommunestyret

Bærum Høyre

Portrett i Bærumsavisen

Et lite utsnitt av intervjuet i Bærumsavisen nummer 19.

 

Bærum former fremtiden

Innlegg på trykk i gårsdagens Budstikka.

Innovasjon for fremtiden – Norges nye olje?

Som ordførerkandidat i Bærum har jeg ambisjoner om at vi også om 10 år sier: ”Det er godt å bo i Bærum”. Færre yrkesaktive pr.pensjonist og mangel på arbeidskraft tilsier at vi må være fremoverlente, innovative og nytenkende for å få en bærekraftig utvikling. I alt innovasjonsarbeid må vi sette brukeren i sentrum. Dette er den viktigste faktor for å oppnå kvalitet i tjenestetilbudet. I samarbeidets ånd er det inspirerende å stake ut kursen og forme den fremtiden vi går inn i. Evnen til å se nye muligheter mener jeg blir avgjørende.

Det er samlet mye kompetanse i Bærum. Det gir det beste gro-sted for innovasjon. Noen viktige holdninger og verdier må også våre på plass. Jeg vil peke på mot, raushet og positiv nysgjerrighet. En slik ja-mentalitet er et viktig utgangspunkt for anerkjennelse av nye ideer og mangfold. Romslighet og toleranse vil avstedkomme flere gode ideer og initiativ.

Jeg har stor tro på en kreativ kobling mellom ulike sfærer. Som kommune spiller vi derfor en unik rolle som initiativtaker og vert. Det er viktig å gå ut av ”egen boks” gjennom å invitere og involvere bredt. Her har vi en viktig samfunnsutviklerrolle å spille. Nye samarbeidskonstellasjoner og nye arbeidsformer med våre mange kompetansemiljøer, innbyggere, ideelle organisasjoner, frivillige og næringsliv er jeg overbevist om vil utløse nye krefter, ny mobilisering og spennende resultater til beste for våre innbyggere.

Handlinsgsrommet mellom kommunal sektor og samfunnet forøvrig er et potensiale som vi i sterkere grad må aktivisere for å møte de store utfordringene vi står overfor Jeg håper de mange aktørene blir inspirert av resultatene vi kan oppnå sammen.

På mange områder skjer dette viktige samspillet allerede. La meg kort peke på noen:

  • Gjennom dialog og samarbeid med næringslivet, kalt Smart City Bærum, har vi som mål å redusere CO2 utslippene på områder som bygg og transport ved hjelp av ny teknologi. Det var en fryd å se engasjementet på de to første samlingene.
  • Fremtidsrettede boløsninger for eldre, gjerne i form av helsetun med flere servicetjenester innefor et avgrenset geografisk område der smarthusteknologi, fellesarealer tilrettelagt for kultur, aktiviteter og sosialt påfyll gjør boligen og fellesskapet attraktivt og positivt å velge. Flere spennende prosjekter er i gang. Noen private, noen gjennom offentlig/privat samarbeid og noen kommunale.
  • Samarbeidet mellom Bærum kommune, Sintef og Abilia om en egen trygghetspakke for eldre for å sikre trygghet, sikkerhet og økt selvhjulpenhet i eget hjem.
  • Tilrettelegging for sosialt entreprenørskap for å oppnå sosial verdiskaping innenfor viktige samfunnsområder.
  • Innen frivillighetsarbeidet er Bærum en spydspiss. Frivilligbørs og egen frivillighetsportal er bare to av mange spennende prosjekter som involverer bredt.
  • De mange kulturaktiviteter, turer, lesegrupper, besøksgrupper som gir økt livsglede for eldre og som skjer i tett samarbeid med venneforeninger, frivillige og egne kulturmedarbeidere.
  • Seniorsentrenes viktige betydning sammen med frivillige i det forebyggende arbeidet i kommunen.
  • Omsorg og kunnskapsutvikling mellom generasjoner. Et godt eksempel er konfirmantene i Tanum menighet som lærer seniorene bruk av sosiale medier på Tanum og Jong seniorsenter.
  • Opprettelse av egen teknologilinje på Hundsund og eget tekno-gymnas på Fornebu  i tett samspill gjennom offentlige og private partnerskap.
  • Frivillige boligguider innen det boligsosiale arbeidet etter modell fra Flyktningeguiden.

En ny NOU – INNOVASJON I OMSORG ble presentert den 16. juni. Det er inspirerende å konstatere at Bærum kommune blir omtalt i den fyldige NOU-en pga vår barrierebrytende satsing innenfor velferdsteknologi. Det er også gledelig å registrere at vår satsing innen helse og omsorg omtales som fremtidsrettet og bærekraftig på flere områder.

 

Velferdsteknologi gir deg en enklere hverdag!

Flott artikkel i Pensjonisten. Et lite utsnitt av den her. Resten er i Pensjonisten 3/11

 

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan!

Skjermbilde 2011 05 12 kl 12 03 23

- Offisiell åpning av teknologidemo (Lisbeth Hammer Krog, varaordfører Bærum kommune)
- Demonstrasjon av teknologi og løsninger (Terje Myhre, Abilia AS og Ingrid Svagård, SINTEF)
- Presentasjoner:
o Velferdsteknologi for hjemmeboende – forprosjekt Hovedstadsfondet (Dag Ausen,SINTEF)
o Forskning og innovasjon innen pleie og omsorg – kommunens rolle (Kristin Standal, Bærum kommune)
o KS-undersøkelsen om velferdsteknologi i kommunene (Trude Andresen, direktør KS)

Vil ikke være med på en ny NAV reform

Fredag valgte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen noen ord da hun presenterte Samhandlingsreformen som gjorde meg bare mer urolig og bekymret. Hun sa: ”Nå tar vi det store spranget”. Det er nettopp dristigheten i det hun nå gjør som ikke kommune Norge kan la seg bli utsatt for. Jeg har fra kommunestyrets talerstol advart mot at kommunene blir sittende med Svarteper. Hvis dette virkelig skal bli en reform til beste for pasientene må jeg be statsråden slippe opp gassen og kjøre langt mer varsomt. La det ikke gå prestisje i reformiveren.

En viktig forutsetning må være på plass. Sykehusene må ikke bygge ned kapasiteten og redusere antallet sengeplasser før kommunene har bygget opp sin kompetanse og kapasitet. Vi ser at f.eks at Bærum sykehus skal spare over 200 millioner. Liggetiden går stadig ned, og det blir færre senger på sykehuset. Er denne sparekniven spesialisthelsetjenestens svar på den økningen i antallet eldre vi vet kommer? Går disse nedskjæringene for fort skjønner vi alle at ropet på kommunen bare blir høyere og høyere. Uten oppbygging i kommunene først, inkludert nødvendig fullfinansiering, er det ikke mulig å realisere intensjonene i samhandlingsreformen.

Det er bare gjennom en gradvis oppbygging av tilbudet i kommunen med blant annet vekt på flere leger på sykehjemmene og flere geriatere vi kan makte å ta på oss flere og tyngre oppgaver. La oss ta små skritt av gangen, og la oss evaluere det vi gjør. Det må både komme frie og øremerkede midler, og la det være gode pilotprosjekter, skal vi lykkes.

Jeg ser mange gode fremskritt gjennom å flytte mer på personell og mindre på pasienter. Forslaget om røntgen på hjul er et godt eksempel på mindre belastning for de som er syke. Sammen med sykehuset har vi søkt om samhandlingsmidler. La oss nå få bekreftet vår søknad slik at vi kan komme i gang. Vi vil også sørge for at et ambulerende spesialistteam kommer hjem til de som er syke. Det handler om å få til de gode pasientforløp. Det er med slike tiltak jeg mener vi får en bedre helsetjeneste til beste for pasientene.

Jeg opplever at regjeringen gjennom å kreve avgift fra kommunen for sykehusopphold inviterer til det motsatte av samhandling. Er dette gode forlag som inspirerer til samforståelse og dialog? Svaret er nei. Dette er ikke måten å gjøre det på. Her er Høyre klinkende klare og vi mener hele forslaget må droppes.

Vi må ikke glemme motivene som ligger bak reformen. Regjeringen så at utgiftene til spesialisthelsetjenesten løp løpsk. Forebygging for å dempe kostnadsutviklingen med hensyn til dyr behandling av livsstilssykdommer var et av mange elementer. Forebygging gjennom konkrete resultater vet vi tar svært mange år. Det er i dette perspektivet jeg også blir bekymret for tempoet i reformen.

Et annet spørsmål som jeg ikke synes er nok berørt er troen på at et lavere forvaltningsnivå, les kommunen skal evne og skape gode helsetjenester langt rimeligere enn staten. Takk for tilliten, men er det realistisk? Det høres ut som om det bare er å gi oppgavene til kommunene så skal automatisk kostnadene gå ned. Denne tankegangen må jeg advare mot, så enkelt er det ikke. Økonomien i reformen må være på plass. De kan jeg ikke se at den er.

En helg med mange inntrykk!

For en begivenhetsrik helg i et strålende vårvær! Lørdag var det kjempegøy å se så mange flotte innslag på Ungdommens kulturmønstring. Denne gangen var det deltakere fra hele fylket. Herig å se hvor mange talenter vi har i kommunen vår. Ingen overraskelse forøvrig :)

Lørdag kveld hadde Martina Hansens Hospital invitert til stilig 75 -års jubileumsfeiring for alle ansatte med ledsagere. Veldig hyggelig å få formidlet Bærum kommunes hilsen til et sykehus som kjennetegnes ved kvalitet og som har svært fornøyde pasienter.

Søndag formiddag gikk turen til Sandvika for å møte velgere på stand. Det var et yrende liv av glade og fornøyde Bæringer. Utrolig inspirerende å høre hvor mange som trives i Sandvika.Deretter gikk turen til Nadderud stadion og Majken cup med utdeling av pokaler til dyktige fotball jenter. Juniorlaget til Stabæk vant 5-0 over Røa!

Bærum best i landet på integrering

Det ble en fin start på uken. I morges ønsket jeg statsråd Lysbakken velkommen til Bærum. Bakgrunnen er våre gode resultater på integrering. Han kom for å lære og lytte hvordan vi gjør det her i vår kommune. Når Bærum blir best i landet skjønner jeg godt at han kommer til oss. Vi utmerker oss også når det gjelder resultatene for kvinnene spesielt. Hele 78 % er enten ute i utdanning eller i jobb. Dette er svært forskjellig fra landet for øvrig.

Resultatene kommer ikke flytende på en fjøl. Vi legger listen høyt og setter oss høye mål. Dette handler om dyktige ansatte som evner å se den enkelte deltaker og som på bakgrunn av det gir skreddersøm. Det er høy grad av tverrfaglig samarbeid og koordinering som også må til. Det er det sterkt fokus på. Språk opplæring, kunnskap om det norske samfunnet og arbeidspraksis er elementene som er avgjørende, men resultatene hadde ikke kommet hvis det ikke var for den kompetansen og de holdninger våre ansatte innehar. Det handler om å skape gode vilkår for mestring. Det handler om å bli sett, bli hørt og bli verdsatt. Disse verdiene opplever jeg virkelig våre ansatte har i sitt arbeide overfor flyktninger og innvandrere i Bærum. Dette gjør meg stolt og glad.

Se oppslag på Budstikka på nett.
(Det kommer på NRK 1 kl.21.00 også.)

Mer fleksible arbeidstidsordninger må være en del av svaret på flere av utfordringene i omsorgssektoren

God arbeidsgiverpolitikk handler først og fremst om å gi brukerne høy kvalitet. Det er våre ansatte som er nøkkelen til kvalitative gode tjenester. Derfor er arbeidsgiverpolitikken så viktig.

I dag representerer den høye deltidsandelen og det høye sykefraværet i helsesektoren store tap av arbeidskraftressurser.

I Bærum har vi gjennom nærværsprosjektet maktet å redusere sykefraværet, og vi har også nådd de mål vi satte oss ved å øke antallet heltidsstillinger gjennom prosjektet deltid til heltid.

Den høye andelen deltid har sin bakgrunn i at den ordinære turnusen i helsesektoren ble endret fra annenhver til tredjehver helg på 80-tallet. Da øke behovet for deltidsstillinger med 50 %. Med dagens turnus er det matematisk umulig å bare fylle opp med heltidsstillinger med mindre en legger til rette for betydelig overbemanning på de mest kurante tidene av døgnet. Dette underbygges også av professor Steinar Holden som har stått frem med klare advarsler mot venstresidens mange forslag den siste uken.

Løsningen på deltidsproblematikken går derfor gjennom å legge til rette for mer fleksible turnusordninger og langvakter. For brukerne gir langvakter stabilitet og kontinuitet ved at dagen ikke brytes opp i vaktskift. De får færre personer å forholde seg til og brukerne blir omgitt av kvalifisert personale gjennom hele uken og døgnet, noe som gjør at brukerne fungerer bedre og får bedre livskvalitet.

Hvorvidt alternative turnuser egner seg i alle typer bofellesskap og institusjoner må vi også få en diskusjon rundt. Det er ulikheter mellom et bofellesskap og et sykehjem.

Familiestrukturer endrer seg. Det at turnuser ikke passer for aleneforeldre tror jeg er en myte.. Tvert i mot beskriver aleneforeldre at de gjennom alternativ turnus har mulighet til å gå i hel stilling.

Erfaringer fra forsøk i Bergen viser også at sykefraværet faller drastisk. Jeg tror det henger sammen med at turnusordningene oppleves som motiverende fordi de ser at brukerne blir mer fornøyde. Følelse av mestring gjør godt.

Dagens Næringsliv har de to siste ukene hadde en rekke interessante artikler. Beskrivelser fra bl.a. Sverige og enkelte forsøk i Norge viser at Høyre er på rett spor når vi mener at ansatte og arbeidsgivere lokalt må få bestemme mer. Den vetoretten sentrale fagforeninger i dag har er ikke til gunst for pasienter og brukere. Det sies nei til at ordninger skal kunne avtales lengre enn prøveperioder på et år.

Norsk lovverk skal følges, men nå er tiden moden for å se nærmere på en modernisering av arbeidsmiljøloven. La arbeidsgiver få styringsretten over hvem som skal få dra nytte av ordningene, men med forutsetning om at Arbeidstilsynet godkjenner turnusen, og at den på forhånd er drøftet med fagforeningene.

Bilde: flickr José